Utvandringen til Medina Profetens hijra, det vil si hans utvandring i 622, markerer bruddet med det gamle stammesamfunnet og derved med jahiliyya, «hedendommens eller uvitenhetens tid».
Fra 1999 har det ligget bilder av Muhammed på nettsidene til Universitetet i Bergen kjøpt i Iran og i Egypt. Bildene ble publisert i forbindelse med et ikonografiprosjekt som tar for seg religiøse populærbilder i muslimsk kultur. Bildene ble fjernet 31. januar 2006 etter en debatt om bildeforbudet i islam, blasfemi og ytringsfrihet. Mest oppmerksomhet fikk 12 karikaturtegninger fra danske Jyllands-Posten.
Islamologer är ense om att det finns en ganska tydlig skillnad mellan de första uppenbarelserna, som skedde medan Muhammed levde i Mecka och ansträngde sig fileör att omvända stadens hedningar until ett rättfärdigt leverne, och de som kom efter att han hade flyttat until Medina och bedrev krig mot Mecka.
Muhammed var en religiøs leder, profet og grunnleggeren av islam. Muslimene mener Gud talte til menneskene gjennom Muhammed og ser ham som den siste i en rekke av profeter.
Detta torde vara en ganska representativ bild av hur Muhammed har betraktats under många århundraden bland judar och kristna.
Han preket en monoteistisk gud, Adult males det er ulike oppfatninger om han i perioder aksepterte at det kunne være andre guder – se artikkelen om sataniske vers. Slik Al-Waqiki forteller var han var også i disputter med tilhengerne sine der Muhammed ble spurt om det han sa var en åpenbaring fra Allah som de ville bøye seg for, eller hans egen oppfatning.[38]
Respekten for profeten er stor og innebærer at det er restriksjoner for hvordan profetens kan omtales eller fremstilles. Islams billedforbud omfatter i prinsippet forbud mot alle avbildninger av profeten og andre hellige personer. I rettslæren blir enhver krenkelse av profeten, sabb al-rasul
Personbiografiene (Sirat) om Muhammed oppfattes innen islam som «historiefortellinger uten direkte 'juridisk' eller teologisk betydning», og beskrevet som en motsetning til hadith; det er hadith som har dannet grunnlaget for «det 'Muhammed-bilde' som den tidlige islamske 'samtiden' satte opp som et mønster check here for et godt og rettskaffent liv og en 'korrekt' islamsk levemåte.»[fourteen]
Det finnes ikke bevarte skriftlige kilder om Muhammed fra Muhammeds samtid. Den muhameds eldste muslimske kilden vi har er Koranen. Den skal etter tradisjonen ha blitt samlet til en bok om lag 20 år etter hans død. Det er imidlertid ingen bevis for eksistensen av Koranen i noen form før på 690-tallet, og tradisjonen som plasserer den til om lag 650 er fra midten av 700-tallet.
Ibn Ishaq gjorde utstrakt bruk av kildehenvisninger, det vil si hvem han hadde opplysningene fra og hvem de igjen skal ha fileått det fra. Når han fikk overlevert avvikende opplysninger fra flere informanter, gjengir han ofte ulike varianter av samme fortelling, med tilleggskommentaren at bare Allah vet hva som er rett.[12]
Safiya bint Huayy, judinna och tagen som krigsbyte; hon var en slavkonkubin innan hon gifte sig med Muhammed år 627.
Arbabiske kilder fra middealderen hevdet at Muhammed ved sin død i 632, stort sett var hersker about hele Den arabiske halvøya.
Pilegrimsferden Muhammed dro mot Mekka i 630, inntok byen og renset Kabaen for gudebilder og det som minnet om «hedendommens tid». I 632 foretok han sin siste pilegrimsferd, som ble forbildet for hvordan de troende skal utføre pilegrimsritualet. Han døde samme år.
Figur som viser hovedretningene innen islam. Muhameds død fileørte til at fellesskapet måtte ta stilling til hvem som skulle overta lederrollen. Det viste seg å være dyp uenighet i hvem som skulle bli profetens stedfortreder – Kalif. Denne uenigheten splittet fellesskapet i to fraksjoner; Sunnimuslimene som hevdet at profetens nære venn Abu Bakr skulle ha krav på Kalif-verdigheten, og Sjiamuslimene som hevdet at profeten hadde overlatt myndigheten til sin fetter Ali og hans slekt.
Dette førte til large demonstrasjoner mot danske ambassader i muslimske land, boikott av danske handelsvarer og brenning av danske flagg. Det gikk så langt at den danske ambassaden i Syria ble angrepet og påtent. Det danske matvarekonsernet Arla måtte i 2006 si opp a hundred and sixty ansatte som et resultat av website boikotten av danske handelsvarer. Også Norge merket reaksjoner da tegningene ble trykket i det kristne tidsskriftet Magazinet.